Vil avgrensa forlagsmakta

Kulturminister Anniken Huitfeldt vil innføre eigarskapsavgrensingar for å få meir konkurranse i bokmarknaden.

– Vi ser at det kjem stadig nye små forlag, og det er viktig at det vert skapt konkurranse i bokmarknaden. Det er derfor eg meiner det kan vere behov for ei eigarskapslov. Det er naturleg å vere føre var og finne ut korleis vi ønskjer maktforholda i bransjen. Det spesielle er at forlaga også eig bokhandlane, seier Huitfeldt til Aftenposten.

Forlaga Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug dominerer den norske bokbransjen. Dei har marknadsdelar på høvesvis 29,1 prosent, 23,4 prosent og 17,9 prosent.

Forlaga eig også bokhandlar, dei store bokklubbane, distribusjonsselskapa og e-bokutgjevaren, eit resultat av det som vert kalla vertikal integrasjon. Huitfeldt ser både fordelar og ulemper med ein slik maktkonsentrasjon.

I Tyskland er det allereie innført eigarskapsavgrensingar. Den norske mediebransjen er også underlagt eigarskapsavgrensingar. Eit selskap som eig ein tredel av marknaden for aviser, radio eller tv, får ikkje kjøpe seg ytterlegare opp.

Eit tilsvarande lovverk for bokbransjen kan få som konsekvens at dei tre store forlaga må selje deler av verksemda dersom dei ønskjer å gjere nye oppkjøp. Formålet med ei slik lov er å hindre at små forlag blir etne opp av store aktørar. (©NPK)

Kilde: http://www.framtida.no/articles/vil-avgrensa-forlagsmakta

Jublar for nynorsk mobilbank

Norsk Målungdom jublar etter at Sparebank 1 har lansert mobilbanken sin på nynorsk.

– Sparebank 1 har skaffa seg eit språkleg konkurransefortrinn, meiner leiar i Norsk Målungdom, Janne Nygård.

Ved å tilby tenestene sine på det språket brukaren vil ha, meiner ho banken skil seg klårt frå andre storbankar.

– Det viser at dei tek kundane på alvor, meiner Nygård, som trur kunande set pris på at Sparebank 1 tek ansvar for det norske språkmangfaldet.

Den unge målungdomsleiaren, som sjølv er ein hyppig mobilbankbrukar, meiner den teknologiske utviklinga gjer det enklare for nynorskbrukarar å sjå språket sitt i kvardagen. Ho meiner ballen no ligg hjå dei andre storbankane, som i hovudsak tilbyr tenestene sine på bokmål.

– No er det opp til dei andre bankane å passa på at dei ikkje blir hengjande etter, seier Nygård. (©NPK)

Kilde: http://www.framtida.no/articles/jublar-for-nynorsk-mobilbank

Ungdom dropper bøkene

Ungdom i Norge leser færre bøker enn for 20 år siden, men tar igjen det tapte ved å lese på Internett.

Under 20 prosent av landets ungdom sier de har lest en bok i fritiden. Det er betydelig mindre enn for 20 år siden. Men selv om ungdommen lar bøkene ligge, tar de lesinga igjen på nett.

Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 28 prosent i alderen 16–24 år lest en bok i fritiden en gjennomsnittsdag i 1991. I dag har denne andelen sunket med nesten 10 prosent.

Dropper biblioteket

Fagleder ved Vadsø bibliotek, Hilde Melhus Lorentsen, kjenner seg igjen i tallene. Det går lenge mellom hver gang hun ser ungdom i denne aldersgruppen besøke biblioteket.

– De bruker ikke dette som varmestue eller oppholdssted. De gjør det andre steder. Hjemme, det vet ikke jeg. Jeg tror ungdom i dag låner færre bøker enn det de gjorde før, sier Lorentsen.

Sliter med å nå ut

Foreningen !Les sier de vil nå ungdommen bedre ved å komme seg ut av bibliotekene. Det forteller daglig leder Wanda Voldner.

– Vi har et løpende prosjekt hvor bibliotekarer besøker foreldremøter for å oppfordre til mer lesing. I stedet for å sitte og vente på at unge skal besøke biblioteket, må vi nå ut til dem, sier Woldner.

Ivrige lesere på nett

Selv om ungdommen leser færre bøker enn tidligere, så leser de fortsatt. Personer i alderen 16–24 år er nemlig de ivrigste nettbrukerne.

Og på biblioteket i Vadsø så henger de fortsatt med i utviklinga. Fagsjefen mener ungdommen ikke nødvendigvis må lese papirbøker.

– Man må ikke lese bøker. Så lenge man leser noe, så er det greit. Men det at unge mister opplevelsen av å faktisk klare å lese en bok, eller kose seg med en bok og tenke på noe annet, syns jeg er trist, sier Hilde Melhus Lorentsen.

Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7913942

Digitalisering under lupen

Kulturrådet har bevilget midler til en forstudie av utviklingen i bokbransjen i den digitale tidsalder.

Forstudien skal iverksettes på nyåret og det er foreløpig ikke avklart hvilket forskermiljø som skal gjennomføre den, melder Kulturrådet.

– Endringer i måten litteratur produseres og formidles på kan få konsekvenser for Kulturrådets arbeid. Det er viktig at vi er i forkant av utviklingen, sier seniorrådgiver Yngvar Kjus i Kulturrådets FoU-seksjon, som forklaring på at Kulturrådet har bestemt seg for å se nærmere på effekten av den digitale utviklingen for bokbransjen.

– Kulturrådet gjennomførte et utredningsarbeid om utviklingen av e-bøker i 2002. Utredningen fant da at slike satsninger var under avvikling snarere enn utvikling. I dag er situasjonen en annen, sier Kjus.

Han sier også at mangfoldet og kompleksiteten på området er en av grunnene til at Kulturrådet i første omgang har bevilget penger til en forstudie. Endringene i forlagsleddet, med en sterk økning i antall forlag de siste årene, og fremveksten av brukerstyrte nettsteder for produksjon, formidling og kritikk av litteratur, er blant emnene som skal studeres.

Bakteppet for prosjektet er at endringer i måten litteratur produseres og formidles på kan få konsekvenser for Kulturrådets arbeid. For eksempel kan forfattere som vil omgå forlagsleddet, eller forlag som vil omgå trykkeriutgifter og sende inn e-bøker direkte, legge press på Kulturrådets innkjøpsordninger.

– Det viktigste for Kulturrådet er å støtte litteraturen som kunstuttrykk, uavhengig av hvordan den publiseres, sier Arne Vestbø, seniorrådgiver i litteraturseksjonen og ansvarlig for e-bøker i Kulturrådet.

– Den digitale omveltningen vi nå ser i bransjen vil trolig måtte få følger for våre tilskuddsordninger. Utviklingen går raskt og tilpasninger skjer kontinuerlig, men dette prosjektet vil være av uvurderlig betydning med tanke på å få et solid fundament å bygge det videre arbeidet på, sier Vestbø.

Kilde: http://www.bokogsamfunn.no/digitalisering-under-lupen/

Ny anmeldelse av Frosset øyeblikk

Bloggen LeseHorden har lest og anmeldt boken Frosset øyeblikk av Camilla Ceder på bloggen sin.

<<Eg syns denne boka fungerte bra. Den har eit godt samansett mysterium, med nokre interessante uventa vendingar. Eg likte at dei forskjellige stemmene fekk komme fram. For meg personleg var det My sin historie som var favorittdelen. Alt i alt er dette ei god og underhaldande kriminalroman av debutanten Camilla Ceder.>>

Klikk på bildet for å komme til bloggen

EU gransker Apples e-bokvirksomhet

Apple og fem andre forlag etterforskes for ulovlig prissamarbeid på e-bøker.

EU-kommisjonen meldte tirsdag at de har satt i gang en etterforskning om hvorvidt Apple og fem e-bok-forlag har brutt konkurransereglene ved å samarbeide om prisen på e-bøker, melder Macworlds nyhetstjeneste.

Det er forlagene Hachette Livre, Harper Collins, Simon & Schuster, Penguin og Verlagsgruppe Georg von Holzbrinck som mistenkes for å ha gått med på ulovlige prisavtaler. Apple, som selger e-bøker gjennom sin iBooks-app til eiere av iPhone, iPad og iPod touch, er også under etterforskning.

Ifølge Macworlds nyhetstjeneste er også Storbritannias kontor for rettferdig handel involvert i granskningen, som for øvrig kommer som en følge av flere uannonserte inspeksjoner hos flere store europeiske e-bokforlag i mars i år.

Les også: iBookstore blir ordentlig bokhandel

I USA står Apple overfor et potensielt gruppesøksmål levert inn i august i år som beskylder selskapet og de fem samme forlagene i EU-saken for prisfiksing.

– I søksmålet hevdes det at forlagene og Apple har konspirert for å øke prisene på populære e-bøker for å øke fortjenesten og tvinge e-bok-rival Amazon til å droppe sine forbrukervennlige rabatterte priser, sa selskapet bak det amerikanske søksmålet, Hagens Berman, i august, ifølge Computerworld USA.

Amazon er Apples største e-bok-konkurrent også i Europa.

Kilde: http://www.idg.no/macworld/article232116.ece

Åpner Nordens største bokhandel

Read Entertainment kjøper Eldorado kino i Oslo. Den nye bokhandelen blir på 4.000 kvadratmeter.

Oslo Kino AS har inngått avtale om salg av 100 prosent av aksjene i Eldorado Kino i Oslo. Brutto eiendomsverdi er NOK 35 millioner. Kjøper er et selskap eiet 50/50 av eierne av Read Entertainment AS og Fortus AS, ifølge en pressemelding fra Oslo kino.

Administrerende direktør Geir Bergkastet i Oslo Kino sier i en kommentar:

– Vi ønsker å utvikle oss i takt med byen. Eldorado kino har gått med underskudd i lengre tid og besøket falt ytterligere etter at Ringen kino åpnet i 2008. Ved å legge ned en ulønnsom avdeling får vi større økonomisk mulighet til å satse på nye etableringer andre steder i Oslo.

– Read ønsker å videreføre Eldorado som et kulturhus og planlegger å åpne Nordens største bokhandel i eiendommen. Butikkens navn og profil vil være Eldorado og kuppelen ved inngangspartiet vil bli butikkens logo. Reads bokhandel, Eldorado, vil nå ut til en 1,2 millioner sluttbrukere i Oslo og Akershus. Vi ønsker å opprettholde bredden og sikre tilgjengelighet for sluttbrukerne av kultur. Eldorado er et kulturhus og Read vil forvalte det videre som Norges beste kommersielle kulturhus, sier styreleder Christian Skrede.

Read Entertainment planlegger lignende satsninger i Stavanger, Bergen og Trondheim.

Kilde: http://www.bokogsamfunn.no/planlegger-nordens-st%C3%B8rste-bokhandel/

Haugesund trekker tilbake lånevedtak

Kommunen har bedt om en juridisk vurdering av saken før den tas opp på nytt i ekstraordinært styremøte.

Samtidig ber departementet om en oversikt over lignende restriksjoner ved andre folkebibliotek.

Den omdiskuterte regelen, som ble vedtatt av kultur- og idrettsstyret onsdag, sa at personer som er midlertidig bosatt i Norge bare kan ha tre eksemplarer av bibliotekets materiale på hjemlån samtidig, mens fast bosatte ikke har noen lånerestriksjoner.

Årsaken var at mange flyktinger og asylsøkere som blir vist ut, ikke leverer tilbake utlånt materiale før utreise.

– Dette strider mot alle demokratiske prinsipper, sier Hege Newth Nouri, generalsekretær i Norsk Bibliotekforening. Deichmanske bibliotek i Oslo har tilsvarende regelverk.

– Dette vedtaket var aldri ment rasistisk, men når folk oppfatter det som rasistisk, må vi gjøre noe med det, sier Rita Leinan (H), leder av kultur- og idrettsstyret i Haugesund kommune. Hun har bedt om en juridisk vurdering av saken og vil kalle inn til ekstraordinært styremøte så snart den er klar.

– Vårt formål var å minimere tap av utlånsmateriell, men det er mulig vi må trekke vedtaket eller komme fram til en annen formulering, forklarer Leinan.

Debatten har også ført til at kulturdepartementet nå ber Nasjonalbiblioteket å skaffe oversikt over lignende restriksjoner ved andre folkebibliotek, der det vises til Aftenbladet.nos artikkel fra torsdag.

Lignende regel i Oslo

Deichmanske bibliotek i Oslo har en tilsvarende regel der personer som ikke er registrert i folkeregisteret kan kun ha to eksemplarer av bibliotekets materiale på hjemlån samtidig, mens folkeregistrerte kan ha inntil 20 eksemplarer.

LES OGSÅ

– Helt uaktuelt med lignende regelverk i Stavanger

Marit Egaas, kulturhussjef i Sølvberget, mener lånereglene i Haugesund og Oslo strider mot biblioteklovens intensjon.

Det er imidlertid ingen som har reagert på denne regelen, ifølge Trine Skaar, seksjonssjef for hovedbiblioteket til Deichmanske bibliotek.

– Vi har hatt denne regelen siden 2005, men aldri fått noen kommentarer på den. Hadde vi fått det, ville vi vurdert regelen på nytt, sier hun.

Bibliotekloven sier at «folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.»

– Jeg mener alle har lik rett, selv om noen har større begrensinger i antallet. Men dette gjelder ikke bare asylsøkere og flyktninger. Vi har mange brukere med midlertidig opphold, for eksempel veldig mange svensker, sier Skaar.

Diskriminerende?

Hege Newth Nouri, generalsekretær i Norsk Bibliotekforening, var blant dem som reagerte sterkt på vedtaket i Haugesund.

– Dette strider mot alle demokratiske prinsipper. Spesielt ille er det siden biblioteket skal være demokratiets høyborg. Samme utlånsregler skal gjelde for alle som bor i landet, sa hun til Aftenbladet.no torsdag. Generalsekretæren mener det vil være vanskelig å finne ut hvem som er midlertidig bosatt.

– Dette betyr jo at de må spør alle om dette. Det er mange midlertidig bosatte som ikke er asylsøkere eller flyktninger. Bare tenk på oljebransjen. Midlertidig bosatt er en utrolig uggen betegnelse, men vi skjønner jo hva de peker på, sier Nouri, som forstår at biblioteker med lave budsjetter ønsker å begrense svinn i utlånsmaterialet. Men:

– Dette er ikke løsningen, dette er ikke et bibliotek verdig, sier hun.

Da vi ba Likestilling- og diskrimineringsombudet om å vurdere saken, ga seniorrådgiver Margrethe Søbstad denne uttalelsen:

– Denne saken kan reise spørsmål om indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, men det er ikke mulig å fastslå uten mer informasjon. Jeg regner med biblioteket har prøvd ut andre tiltak som er mindre inngripende overfor denne gruppen.

Dersom ombudet skal ta stilling til om restrisksjonsreglene er diskriminerende, må det få inn en formell klage.

Kate I. Jellestad Syvertsen, fagleder ABM i kulturseksjonen i Rogaland fylkeskommune, har videresendt hendvendelsen fra Nasjonalbiblioteket til samtilge folkebibliotek i fylket. Fredag ettermiddag hadde hun ikke mottatt noen meldinger om lignedne restriksjonsregler andre steder i Rogaland.

Kilde: http://www.aftenbladet.no/kultur/Haugesund-trekker-tilbake-lnevedtak-2901485.html

Norske lærere går digitalt

Kommunikasjonsbyrået Itera Gazette har utviklet en app-basert løsning som gjør bladet Utdanning tilgjengelig på nettbrett og mobil, uavhengig av plattform. Bladet utgis av Utdanningsforbundet, med et opplag på 145.000. Antall lesere er 219.000, ifølge TNS Gallup.

Målet var å beholde dagens lesere, skaffe nye, utarbeide nytt og mer tidsriktig design samt fornye artiklene i magasinet Utdanning. I tillegg ønsket man altså å gjøre magasinet tilgjengelig på lesebrett og mobil.

– Magasinet Utdanning har Norges kanskje mest engasjerte lesere. De bidrar med innhold, deltar i debatter og skiver artikler til magasinet. Utdanningsforbundet ønsket å være i front med å lansere en brukervennlig løsning for magasinet på brett, ettersom dette åpner for raskere og enklere dialog med leserne, sier seniorrådgiver i Itera Gazette, Jorunn Aarskog.
– For oss er det viktig å være der leserne forventer å finne oss, og som et av Norges største fagblader er det naturlig at vi er tidlig ute med å tilby leserne en egen versjon på nettbrett, sier Harald Wollebæk, seksjonssjef for nett, desk og layout i Utdanning.

Kilde: http://www.kreativtforum.no/?ID=Cases&guid=6f8bf6b5-d779-4e93-aff9-ed1ff529f963