Haugesund trekker tilbake lånevedtak

Kommunen har bedt om en juridisk vurdering av saken før den tas opp på nytt i ekstraordinært styremøte.

Samtidig ber departementet om en oversikt over lignende restriksjoner ved andre folkebibliotek.

Den omdiskuterte regelen, som ble vedtatt av kultur- og idrettsstyret onsdag, sa at personer som er midlertidig bosatt i Norge bare kan ha tre eksemplarer av bibliotekets materiale på hjemlån samtidig, mens fast bosatte ikke har noen lånerestriksjoner.

Årsaken var at mange flyktinger og asylsøkere som blir vist ut, ikke leverer tilbake utlånt materiale før utreise.

– Dette strider mot alle demokratiske prinsipper, sier Hege Newth Nouri, generalsekretær i Norsk Bibliotekforening. Deichmanske bibliotek i Oslo har tilsvarende regelverk.

– Dette vedtaket var aldri ment rasistisk, men når folk oppfatter det som rasistisk, må vi gjøre noe med det, sier Rita Leinan (H), leder av kultur- og idrettsstyret i Haugesund kommune. Hun har bedt om en juridisk vurdering av saken og vil kalle inn til ekstraordinært styremøte så snart den er klar.

– Vårt formål var å minimere tap av utlånsmateriell, men det er mulig vi må trekke vedtaket eller komme fram til en annen formulering, forklarer Leinan.

Debatten har også ført til at kulturdepartementet nå ber Nasjonalbiblioteket å skaffe oversikt over lignende restriksjoner ved andre folkebibliotek, der det vises til Aftenbladet.nos artikkel fra torsdag.

Lignende regel i Oslo

Deichmanske bibliotek i Oslo har en tilsvarende regel der personer som ikke er registrert i folkeregisteret kan kun ha to eksemplarer av bibliotekets materiale på hjemlån samtidig, mens folkeregistrerte kan ha inntil 20 eksemplarer.

LES OGSÅ

– Helt uaktuelt med lignende regelverk i Stavanger

Marit Egaas, kulturhussjef i Sølvberget, mener lånereglene i Haugesund og Oslo strider mot biblioteklovens intensjon.

Det er imidlertid ingen som har reagert på denne regelen, ifølge Trine Skaar, seksjonssjef for hovedbiblioteket til Deichmanske bibliotek.

– Vi har hatt denne regelen siden 2005, men aldri fått noen kommentarer på den. Hadde vi fått det, ville vi vurdert regelen på nytt, sier hun.

Bibliotekloven sier at «folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.»

– Jeg mener alle har lik rett, selv om noen har større begrensinger i antallet. Men dette gjelder ikke bare asylsøkere og flyktninger. Vi har mange brukere med midlertidig opphold, for eksempel veldig mange svensker, sier Skaar.

Diskriminerende?

Hege Newth Nouri, generalsekretær i Norsk Bibliotekforening, var blant dem som reagerte sterkt på vedtaket i Haugesund.

– Dette strider mot alle demokratiske prinsipper. Spesielt ille er det siden biblioteket skal være demokratiets høyborg. Samme utlånsregler skal gjelde for alle som bor i landet, sa hun til Aftenbladet.no torsdag. Generalsekretæren mener det vil være vanskelig å finne ut hvem som er midlertidig bosatt.

– Dette betyr jo at de må spør alle om dette. Det er mange midlertidig bosatte som ikke er asylsøkere eller flyktninger. Bare tenk på oljebransjen. Midlertidig bosatt er en utrolig uggen betegnelse, men vi skjønner jo hva de peker på, sier Nouri, som forstår at biblioteker med lave budsjetter ønsker å begrense svinn i utlånsmaterialet. Men:

– Dette er ikke løsningen, dette er ikke et bibliotek verdig, sier hun.

Da vi ba Likestilling- og diskrimineringsombudet om å vurdere saken, ga seniorrådgiver Margrethe Søbstad denne uttalelsen:

– Denne saken kan reise spørsmål om indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, men det er ikke mulig å fastslå uten mer informasjon. Jeg regner med biblioteket har prøvd ut andre tiltak som er mindre inngripende overfor denne gruppen.

Dersom ombudet skal ta stilling til om restrisksjonsreglene er diskriminerende, må det få inn en formell klage.

Kate I. Jellestad Syvertsen, fagleder ABM i kulturseksjonen i Rogaland fylkeskommune, har videresendt hendvendelsen fra Nasjonalbiblioteket til samtilge folkebibliotek i fylket. Fredag ettermiddag hadde hun ikke mottatt noen meldinger om lignedne restriksjonsregler andre steder i Rogaland.

Kilde: http://www.aftenbladet.no/kultur/Haugesund-trekker-tilbake-lnevedtak-2901485.html

Norske lærere går digitalt

Kommunikasjonsbyrået Itera Gazette har utviklet en app-basert løsning som gjør bladet Utdanning tilgjengelig på nettbrett og mobil, uavhengig av plattform. Bladet utgis av Utdanningsforbundet, med et opplag på 145.000. Antall lesere er 219.000, ifølge TNS Gallup.

Målet var å beholde dagens lesere, skaffe nye, utarbeide nytt og mer tidsriktig design samt fornye artiklene i magasinet Utdanning. I tillegg ønsket man altså å gjøre magasinet tilgjengelig på lesebrett og mobil.

– Magasinet Utdanning har Norges kanskje mest engasjerte lesere. De bidrar med innhold, deltar i debatter og skiver artikler til magasinet. Utdanningsforbundet ønsket å være i front med å lansere en brukervennlig løsning for magasinet på brett, ettersom dette åpner for raskere og enklere dialog med leserne, sier seniorrådgiver i Itera Gazette, Jorunn Aarskog.
– For oss er det viktig å være der leserne forventer å finne oss, og som et av Norges største fagblader er det naturlig at vi er tidlig ute med å tilby leserne en egen versjon på nettbrett, sier Harald Wollebæk, seksjonssjef for nett, desk og layout i Utdanning.

Kilde: http://www.kreativtforum.no/?ID=Cases&guid=6f8bf6b5-d779-4e93-aff9-ed1ff529f963

Penguin ser mørkt på 2012

Bokbransjen vil bli møtt av mørke skyer i 2012, skal vi tru administrerande direktør John Makinson.

Makinson viser til at mykje er usikkert og peikar særleg på at Amazon og Apple tar stadig meir av marknaden. Han minner også om bokhandledøden i USA og Storbritannia, som han meiner vi vil sjå meir til neste år. Det er det danske bransjebladet, Bogmarkedet, som melder dette på sine nettsider.

– Det skjer store endringar akkurat no. I fjor opplevde vi eit ekstraordinært godt sal i fjerde kvartal. Vi forventar ikkje det same i år, seier han.

Kilde: http://www.bokogsamfunn.no/penguin-ser-m%C3%B8rkt-pa-2012/

Gi en gave som blir satt pris på

To gode bøker som vi nettopp er kommet ut med er [geim] og Frosset øyeblikk.

[geim]
Småkriminelle Henrik ”HP” Pettersen finner en dag en mobiltelefon på T-banen som merkelig nok vet det meste om livet hans. På displayet dukker det opp et enkelt spørsmål: vil du spille et spill?  HP takker ja og blir tatt med i et virkelighetsspill hvor utfordringene blir mer og mer risikofylte og hvor han etter hvert gjør nesten hva som helst for å få lov til å fortsette spillet.  
Den andre hovedpersonen er polisinspektør Rebecca Normén. Hun har stålkontroll på sitt liv og alle profesjonelle mål pent plottet på karrierekartet. Som en stigende stjerne på Säpo’s Privacy Department, har hun nylig flyttet til elitegruppen som administrerer de dyktigste aktivitetene.
Alt ville vært perfekt, hvis det ikke var for disse brevene som noen legger i hennes garderobe og at noen stadig ringer hennes telefonsvarer når hun ikke er hjemme.
Er det noen som leker med henne? Spiller et spill?
Virkelighetsspillet får HP’s og Rebeccas liv til å nærme seg hverandre og spenningen stiger ytterligere.
 
 
 
Frosset øyeblikk
En kald vintermorgen gjør Åke og hans nabo Seja et forferdelig funn. De finner en massakrert mannskropp, skutt og overkjørt, ved et gammelt bilverksted. Når Seja får se den døde, skyller ubehagelige minner fra fortiden over henne og hele hennes liv snus opp ned. Kort tid senere finner man ytterligere et lik drept på samme måte, skutt og overkjørt. Flere politidistrikt samarbeider, men de finner ingen sammenheng mellom de drepte mennene. Nå etterforsker Christian Tell og han team etter hvert nærmere seg en løsning og antatt gjerningsmann er funnet, inntreffer et nytt tilsvarende drap. 

 

I salg hos ARK og alle andre bokhandlere! Det også mulig å bestille direkte fra www.bok-forlaget.no eller sende en mail til tom@bok-forlaget.no

Vi druknar i litteraturprisar

Torsdag skal Stiftelsen Den norske Bokprisen dele ut Brageprisen for 20. gong. Veka etter skal bokhandlarane dele ut Bokhandlerprisen. Heile året kjem prisane: Kritikerprisen, Sultprisen, Amalie Skram-prisen, Aschehougprisen, Oktoberprisen, Den norske leserprisen, Nynorsk litteraturpris og P2 lytternes romanpris er bare nokre av dei 60 prisane som blir delt ut årleg i Noreg.

– 60 prisar er for mange. Veldig få av desse prisane gjer prismottakeren og organisasjonen så synlege som dei ønskjer og kanskje fortener, seier Kvisle.

– Nei, det er eg ikkje samd i. Det er eit mangfald av prisar som treff ulike målgrupper og forfattarar. Vi har prisar for både barne- og ungdomsforfattarar, omsetjarar og debutantar, seier direktør i Bokhandlerforeningen, Trine Stensen, til NRK.

– Nokre av prisane er det jo lesarane sjølve som kårar, Bokhandler-prisen er det bokhandlarar over heile landet som vel ut, andre prisar er det faglitterært råd som bestemmer. Det gir ulik merksemd og treff ulike lesarar, held ho fram.

Ingen monolitt
Leiar i Bragerådet, Kari Marstein, trur ikkje ein vil finne nokre bransjar der det er for mange prisar.

– Vi har kanskje ikkje ein monolitt, men det er bare ein føremon for lesarane. Dei får peika på fleire ulike bøker i løpet av eit år, seier ho.

– Kan Brageprisen bli som den svenske Augustprisen i styrke og kraft?

– Det er ikkje sikkert vi vil bli så spissa som svenskane, som bare har ein pris. Der er det kun ei bok som får all merksemda blant svenske bøker, då forsvinn mange andre, seier Marstein

Kilde: http://www.framtida.no/articles/vi-druknar-i-litteraturprisar