Digitalisering under lupen

Kulturrådet har bevilget midler til en forstudie av utviklingen i bokbransjen i den digitale tidsalder.

Forstudien skal iverksettes på nyåret og det er foreløpig ikke avklart hvilket forskermiljø som skal gjennomføre den, melder Kulturrådet.

– Endringer i måten litteratur produseres og formidles på kan få konsekvenser for Kulturrådets arbeid. Det er viktig at vi er i forkant av utviklingen, sier seniorrådgiver Yngvar Kjus i Kulturrådets FoU-seksjon, som forklaring på at Kulturrådet har bestemt seg for å se nærmere på effekten av den digitale utviklingen for bokbransjen.

– Kulturrådet gjennomførte et utredningsarbeid om utviklingen av e-bøker i 2002. Utredningen fant da at slike satsninger var under avvikling snarere enn utvikling. I dag er situasjonen en annen, sier Kjus.

Han sier også at mangfoldet og kompleksiteten på området er en av grunnene til at Kulturrådet i første omgang har bevilget penger til en forstudie. Endringene i forlagsleddet, med en sterk økning i antall forlag de siste årene, og fremveksten av brukerstyrte nettsteder for produksjon, formidling og kritikk av litteratur, er blant emnene som skal studeres.

Bakteppet for prosjektet er at endringer i måten litteratur produseres og formidles på kan få konsekvenser for Kulturrådets arbeid. For eksempel kan forfattere som vil omgå forlagsleddet, eller forlag som vil omgå trykkeriutgifter og sende inn e-bøker direkte, legge press på Kulturrådets innkjøpsordninger.

– Det viktigste for Kulturrådet er å støtte litteraturen som kunstuttrykk, uavhengig av hvordan den publiseres, sier Arne Vestbø, seniorrådgiver i litteraturseksjonen og ansvarlig for e-bøker i Kulturrådet.

– Den digitale omveltningen vi nå ser i bransjen vil trolig måtte få følger for våre tilskuddsordninger. Utviklingen går raskt og tilpasninger skjer kontinuerlig, men dette prosjektet vil være av uvurderlig betydning med tanke på å få et solid fundament å bygge det videre arbeidet på, sier Vestbø.

Kilde: http://www.bokogsamfunn.no/digitalisering-under-lupen/

Ny anmeldelse av Frosset øyeblikk

Bloggen LeseHorden har lest og anmeldt boken Frosset øyeblikk av Camilla Ceder på bloggen sin.

<<Eg syns denne boka fungerte bra. Den har eit godt samansett mysterium, med nokre interessante uventa vendingar. Eg likte at dei forskjellige stemmene fekk komme fram. For meg personleg var det My sin historie som var favorittdelen. Alt i alt er dette ei god og underhaldande kriminalroman av debutanten Camilla Ceder.>>

Klikk på bildet for å komme til bloggen

Penguin ser mørkt på 2012

Bokbransjen vil bli møtt av mørke skyer i 2012, skal vi tru administrerande direktør John Makinson.

Makinson viser til at mykje er usikkert og peikar særleg på at Amazon og Apple tar stadig meir av marknaden. Han minner også om bokhandledøden i USA og Storbritannia, som han meiner vi vil sjå meir til neste år. Det er det danske bransjebladet, Bogmarkedet, som melder dette på sine nettsider.

– Det skjer store endringar akkurat no. I fjor opplevde vi eit ekstraordinært godt sal i fjerde kvartal. Vi forventar ikkje det same i år, seier han.

Kilde: http://www.bokogsamfunn.no/penguin-ser-m%C3%B8rkt-pa-2012/

Vi druknar i litteraturprisar

Torsdag skal Stiftelsen Den norske Bokprisen dele ut Brageprisen for 20. gong. Veka etter skal bokhandlarane dele ut Bokhandlerprisen. Heile året kjem prisane: Kritikerprisen, Sultprisen, Amalie Skram-prisen, Aschehougprisen, Oktoberprisen, Den norske leserprisen, Nynorsk litteraturpris og P2 lytternes romanpris er bare nokre av dei 60 prisane som blir delt ut årleg i Noreg.

– 60 prisar er for mange. Veldig få av desse prisane gjer prismottakeren og organisasjonen så synlege som dei ønskjer og kanskje fortener, seier Kvisle.

– Nei, det er eg ikkje samd i. Det er eit mangfald av prisar som treff ulike målgrupper og forfattarar. Vi har prisar for både barne- og ungdomsforfattarar, omsetjarar og debutantar, seier direktør i Bokhandlerforeningen, Trine Stensen, til NRK.

– Nokre av prisane er det jo lesarane sjølve som kårar, Bokhandler-prisen er det bokhandlarar over heile landet som vel ut, andre prisar er det faglitterært råd som bestemmer. Det gir ulik merksemd og treff ulike lesarar, held ho fram.

Ingen monolitt
Leiar i Bragerådet, Kari Marstein, trur ikkje ein vil finne nokre bransjar der det er for mange prisar.

– Vi har kanskje ikkje ein monolitt, men det er bare ein føremon for lesarane. Dei får peika på fleire ulike bøker i løpet av eit år, seier ho.

– Kan Brageprisen bli som den svenske Augustprisen i styrke og kraft?

– Det er ikkje sikkert vi vil bli så spissa som svenskane, som bare har ein pris. Der er det kun ei bok som får all merksemda blant svenske bøker, då forsvinn mange andre, seier Marstein

Kilde: http://www.framtida.no/articles/vi-druknar-i-litteraturprisar

Banar veg for e-bibliotek

Nybrottsarbeid i Ryfylke.

I Ryfylke i Rogaland slår seks mindre bibliotek seg saman og lager e-biblioteket Ryfylkebiblioteket, som skal vere klart til utlån av e-bøker, lydbøker, filmar og musikk 1. februar neste år.

– Det er litt artig at det er seks så pass små bibliotek i distriktet som har jobba fram ei løysing for korleis eit e-bibliotek kan fungere, seier biblioteksjef i Forsand kommune, Nina Olaussen, til LNK-avisa. Ho kallar dei seks distriktsbiblioteka for «underdogs».

Ho er biblioteksjef i ein kommune med 1200 innbyggjarar. Dei andre fem kommunane som er involverte i e-biblioteksamarbeidet, er Strand, Hjelmeland, Suldal, Finnøy og Sauda.

– For to år sidan las eg ein artikkelserie i Dagens Næringsliv som handla om e-bøker og at dei endeleg skulle kome til Noreg. Då byrja eg å tenkje at dette hadde vore kjekt å kunne nytte seg av. Eg spurde meg sjølv om eg ville kome til å ha råd til å kjøpe alle dei e-bøkene mannen min og eg treng, og fann ut at nei, det ville eg ikkje, fortel Forsand-biblioteksjefen.

– Så tenkte eg på om biblioteket her på Forsand ville ha råd til å kjøpe inn alle e-bøkene vi trengte, om berre tre stykk i bygda skulle lese dei. Eg kom fort fram til at det ville bli for dyrt, held ho fram.

Etterlengta samarbeid
Ho fortel vidare at dei seks biblioteka i Ryfylke allereie hadde eit godt forhold, og at dei i lengre tid hadde snakka om å samarbeide tettare, men at dei ikkje ennå hadde funne noko å samarbeide om. Den lange avstanden mellom biblioteka gjorde det dessutan vanskeleg å samarbeide. Frå Sauda i nord til Forsand i sør er det ifølgje Google Maps 138 kilometer.

– Det var då ideen om å opprette eit felles Internett-basert bibliotek for e-bøker dukka opp, seier Olaussen.

For å kunne opprette eit slikt bibliotek måtte dei ha eit selskap som gjorde det mogeleg med felles utgifter og materiellkjøp. Tidlegare dagleg leiar i Ryfylke interkommunale selskap (Ryfylke IKS), Odd Harald Olsen, tok kontakt med biblioteka.

– Olsen inviterte oss til å opprette ei avdeling under Ryfylke IKS. Han meinte at å vere ei organisatorisk eining under dei som allereie hadde eit organisasjonsnummer, var den enklaste måten å skape ei plattform vi kunne samarbeide ut ifrå, seier Olaussen.

Interkommunal draghjelp
Ryfylke IKS er eit godt kjent selskap som har eksistert i mange år, og det medverka til at det nye Internett-baserte biblioteket fekk pengestøtte til å starte opp.

– Vi fekk pengar frå Nasjonalbiblioteket, frå Regionalt utviklingsprogram (RUP) gjennom Rogaland fylkeskommune og frå Ryfylkefondet, fortel Olaussen.

Til slutt sat dei att med 750 000 kroner i støtte til samarbeidsprosjektet. Midlar som kjem godt med, for elles måtte biblioteka finne midlar til Ryfylkebiblioteket ut i frå dei midlane dei allereie har til rådvelde.

Etter at dei hadde fått på plass ein organisasjon for samarbeidet, starta dei ein anbodsrunde for å finne tilbydaren som kunne gi dei eit best mogeleg tilbod og løysing for eit felles Internett-basert bibliotek. Det var Bibits som vann anbodsrunden.

Dagen før vi snakka med biblioteksjefen i Forsand, gjekk det siste kommunestyret (Sauda) inn for oppretting av Ryfylkebiblioteket og dei valde løysingane.

Fleire e-bibliotek kjem
Dei seks Ryfylke-biblioteka vil ha dei digitale utlånsmedia integrerte i den vanlege bibliotekkatalogen, og det kravde at alle seks biblioteka hadde eit felles biblioteksystem. Dette er nå på plass, kan Olaussen fortelje.

– Vi er ikkje dei første som kjem til å låne ut e-bøker, det gjer dei allereie ved Buskerud fylkesbibliotek, men det som er spesielt med vårt prosjekt, er organisasjonsmodellen. Vi er dei første biblioteka som samarbeider gjennom eit interkommunalt selskap. Dessutan er det sjøvsagt spesielt at vi er så små, sluttar Olaussen.

Kjartan Vevle i Biblioteksentralen konsentrerer seg nå først om å få Ryfylkebiblioteket opp å gå til 1. februar 2012.

– Ryfylke har førsteprioritet frå vår side, men vi har stor etterspurnad etter slike e-bibliotek, og det er mange som følgjer i hælane på Ryfylke, seier Vevle.

Kilde: http://www.framtida.no/articles/banar-veg-for-e-bibliotek

Også Slaatta og Rønning får utrede

Kulturdepartementet har bedt professorene Slaatta og Rønning om å gjennomføre en utredning av rammebetingelser og virkemidler overfor bok- og forlagsbransje i sentrale europeiske land.

Kulturdepartementet har bedt Tore Slaatta og Helge Rønning, ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, om å gjennomføre en utredning av rammebetingelser og virkemidler overfor bok- og forlagsbransje i sentrale europeiske land.

– Det er viktig å få en gjennomgang av hvordan bokbransjen er regulert i andre land for å ha et godt grunnlag for en beslutning, sier kulturminister Anniken Huitfeldt og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, i en pressemelding.

Utredningen skal kartlegge virkemidler i sentrale land i Europa, for eksempel Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Spania, Sverige, Danmark og Sveits. Virkemidlene skal beskrives med hensyn til innhold, virkeområdet etc.

Det er sentralt at det skal vurderes om elementer ved de kartlagte virkemidlene kan ha overføringsverdi til norske forhold, og herunder om boklov er et hensiktsmessig virkemiddel for å fremme norsk skjønn- og faglitteratur.

Det er to parallelle utredninger som skal gjennomføres, med henholdsvis Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet som oppdragsgivere. En utredning skal vurdere virkemidler for skjønnlitteratur og den andre utredningen skal vurdere virkemidler for faglitteratur. De to utredningene skal begge utføres av Slaatta og Rønning, og det vil være hensiktsmessig å se de to i sammenheng.

Utredningene skal være ferdig 15. februar 2012.

Disse utredningene vil utfylle utredningen av litteratur- og språkpolitiske virkemidler i Norge, som allerede er satt i gang og utføres av Oslo Economics.

Kilde: http://www.bokogsamfunn.no/ogsa-slaatta-og-r%C3%B8nning-far-utrede/