Lån fra sofakroken og diskutér på biblioteket

Norske bibliotek og i det minste ett av de store forlagene har endelig bestemt seg for hvordan de skal behandle digitale bøker: Som papirbøker. 
Vær forberedt på å finne din plass i den digitale lånekøen.

I motsetning til i Sverige, hvor alle som vil låne en ebok fra et folkebibliotek, fritt og lynraskt kan laste den ned til lesebrettet, har Gyldendal og Norsk Bibliotekforening bestemt seg for at i Norge skal det såkalte eksemplarsystemet gjelde. Biblioteket betaler for et antall eksemplarer av hver ebok, og kan ikke låne ut flere enn dette samtidig, selv om hvert lån bare er en kopi av en datafil som kan kopieres i det uendelige.

– Slik må det være om bibliotekene skal kunne styre sin egen økonomi, sier leder i Norsk Bibliotekforening, Svein Arne Tinnesand til Aftenbladet.

– Den svenske løsningen er livsfarlig, og vil bryte sammen ganske snart. Den var søt og morsom så lenge det ble lånt ut 3-400 ebøker i året, men vil ikke fungere når store leserskarer vil ha hver sin kopi av de mest populære nye bøkene.

– Tror du lånerne er enige i at det er et bedre system å lage kunstige køer for å holde kostnadene nede?

–  Folk i Stavanger synes det er kult å få en bok gratis hvert år, men de forstår at ikke alle bøker kan deles ut slik. Ulempen ved å få lese Jo Nesbøs siste bok gratis, er at du må vente noen uker. Er du utålmodig, kan du alltid klikke deg inn på nærmeste digitale bokhandel og kjøpe boken.

 

Låne Nesbø fra Tana?

Norske bibliotek, både folkebibliotekene og de vitenskapelige, samarbeider i dag om såkalt fjernlån. Har det lokale biblioteket ikke boken, bestiller de den fra ett som har. Fylkesbiblioteket i Buskerud har ansvaret for et prosjekt som skal utvikle en nasjonal portal for utlån av e-bøker. Men Tinnesand heller kaldt vann i blodet på dem som tror at det bare er å bestille Jo Nesbø fra Tana folkebibliotek, hvis Sølvberget har kø.

 

–  Det blir ganske sikkert lagt inn sperrer for nye bøker. Fjernlånet virker heller ikke slik i dag. I den grad systemet benyttes, er det for spesielle bøker som det lokale bibliotek ikke har i hyllene.

 

Tinnesand mener at den ferske beslutningen i Kulturrådet om å starte forsøk med innkjøp av ebøker ved 5-6 bibliotek fra 2012, er et viktig skritt mot et system der publikum kan få tilgang til digitale bøker fra det biblioteket de er vant til å forholde seg til.

 

Nekter å selge

Bibliotekenes rolle i det digitale, litterære økosystemet har vært uklar, og vekker ennå heftig debatt. Flere av de største amerikanske og britiske forlagene, som Hachette, Simon & Schuster og HarperCollins selger ikke ebøker til bibliotekene. Samtidig har Amazon, som er helt dominerende på ebokmarkedet, inngått avtale med 11.000 amerikanske folkebibliotek. Via bibliotekets hjemmeside kan lånerne klikke på en bok, lenken fører dem til Amazon, hvor de kan laste ned boken gratis for en bestemt periode. Når lånetiden er uke, er det ikke snakk om gebyr, filen sletter seg selv – uansett om du er tre sider unna å få vite hvem morderen er.

 

Svein Arne Tinnesand bedyrer at det ikke er frykten for Amazon som har satt fart i forhandlingene mellom norske forlag og bibliotek. Han frykter heller ikke et Spotify for bøker, hvor leserne mot en månedlig avgift får tilgang til å lese alle bøker fra alle forlag, uten å eie dem. Svenske Spotify klarte å overbevise en skeptisk musikkbransje om at deres opplegg var et viktig mottrekk mot den utstrakte piratkopieringen av musikk.

 

Ikke boklager

–  Bibliotekene er samfunnsinstitusjoner med en langt bredere oppgave enn bare å låne ut bøker. Vi må omstille oss fra å være boklager til å bli formidlingsarena. Folk må gjerne kjøpe eller låne bøker fra sofakroken, men de bør komme til biblioteket for å møte forfattere og andre lesere, for å oppleve og diskutere litteratur. Det er 
selvfølgelig et viktig spørsmål hvordan vi skal komme i kontakt med leserne når de sitter hjemme og laster ned bøkene, enten det er fra bibliotekets gratis base eller fra en kommersiell 
leverandør.

 

Svenske bibliotek gikk offensivt til verks da de første digitale bøkene kom. De så på den nye teknologien som en effektiv måte å oppfylle bibliotekets klassiske folkeopplysningsoppdrag: å stimulere til at flest mulig leser mest mulig, og på den måten skape et høyest mulig kunnskapsnivå i befolkningen. Men ettersom biblioteket må betale forlagene 20 kroner for hver ebok de låner ut, ble suksessen fort et stort økonomisk problem – og bremsene ble koplet inn. I Hälsingborg har de bare penger til 1000 ebokslån i kvartalet, i Ängelholm rekker midlene bare til 1000 i løpet av hele året.

 

Avtalen mellom Gyldendal og Biblioteksentralen, den foreløpig første i sitt slag i Norge, er en prøveordning som åpner for at alle Gyldendals digitaliserte bøker blir tilgjengelig fra et folkebibliotek nær deg. Men har en annen låner lastet ned filen, må du vente til den blir frigjort, nøyaktig som med en papirbok.

 

Kunstige køer

Er det ikke kunstig å overføre en svakhet som skyldes den fysiske varens begrensning til en vare som ikke har slik begrensning? Gyldendal informasjonssjef, Bjarne Buset synes ikke det. I et blogginnlegg på Boklaben.no skriver han at et slikt system ikke er mer kunstig enn at bibliotekene kjøper retten til x antall utlån, og så slutter å låne ut når kvoten er oppbrukt, slik det skjer i Sverige. Tanken på at bibliotekene kjøper retten til å låne ut så mye leserne måtte ønske, får svetten til å piple i forlagene. I den fysiske verden kjøper mange bøker fordi de vil eie dem, men hvem bryr seg om å ha et lesebrett fullt av filer, når bøkene uansett er umiddelbart tilgjengelige fra den ene eller andre databasen?

 

Frykter Amazon

Men alle norske aktører frykter Amazon, som i år etablerer seg i en rekke nye land, blant andre Frankrike og Tyskland. Amazon selger bøker rett fra forfatter så vel som fra forlagene. De 
formidler brukte bøker fra titusener av antikvariater og millioner av privatpersoner, og de lar brukerne av selskapets Kindle-teknologi låne 
bøker fra lokale bibliotek. Selskapet er kjent for lave priser, glimrende service og en lukket teknologi. Svein Arne Tinnesand mener at mottrekket mot denne kjempen ikke er å slå dem i tilgjengelighet og teknologi, men å utvikle bibliotekene til viktige lokale møteplasser for alle som søker kunnskap – enten den foreligger på papir eller skjerm.

Kilde: http://www.aftenbladet.no/kultur/Ln-fra-sofakroken-og-diskutr-p-biblioteket-2882779.html

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s