Bøker til folket

MASSELITTERATUR: Siden 1961 har Bokklubben sendt ut mer enn 120 millioner bøker til norske lesere. Det er forlagene Gyldendal, Aschehoug og Pax som eier De norske Bokklubbene i dag. Her fra lageret i mai 1969 hvor direktøren den gangen, Knut T. Giæver, har satt seg til rette på en bokpall. Foto: Per Ervik/Aktuell/Scanpix
MASSELITTERATUR: Siden 1961 har Bokklubben sendt ut mer enn 120 millioner bøker til norske lesere. Det er forlagene Gyldendal, Aschehoug og Pax som eier De norske Bokklubbene i dag. Her fra lageret i mai 1969 hvor direktøren den gangen, Knut T. Giæver, har satt seg til rette på en bokpall. Foto: Per Ervik/Aktuell/Scanpix
 

Bokklubben kan se tilbake på en eventyrlig suksess, men har også måttet tåle en god del pepper. I dag fyller den 50 år.

IDEER: – VI BODDE I LIER og jeg hadde ikke egen bil den gangen, sier Ingrid Brun. — Med tre små barn var det ikke bare bare å ta seg inn til biblioteket eller bokhandelen i Asker. Det å få bøker rett hjem i postkassa var et kjærkomment tilbud. Og en god idé.

Da Dagbladets fotograf, Johan Brun, dekket pressekonferansen i forbindelse med etableringen av Den norske Bokklubben i september 1961, sørget han for å tegne medlemskap til sin leseglade kone. Ingrid Brun ble således aller første medlem i det mange har betegnet som et eventyr i norsk kulturhistorie.

IDEEN OM EN BOKKLUBB var ikke ny. De første boklubbene oppsto allerede på midten av 20-tallet, omtrent samtidig i USA og i Tyskland. Det var da også den tyske forfatteren og filosofen, Max Tau, norsk statsborger siden 1944, som presenterte ideen for Aschehoug, som i sin tur fikk Gyldendal med på laget. I begynnelsen av september 1961 presenterte Den norske Bokklubben sine tolv første bøker. Medlemmene forpliktet seg til å kjøpe minst seks av dem, de øvrige kunne man avbestille, men glemte man det, kom både bok og regning i posten.

SELVE ANSLAGET – bok nr. 1 – var «Den gode jord» av den amerikanske nobelprisvinneren Pearl S. Buck. Den første norske boka var også signert en nobelprisvinner, «Kransen», første bind i trilogien om Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Med andre ord satset man på kvalitet, og det dreide seg om gjenbruk av «gamle» bøker. De var priset forholdsvis lavt, men tanken var ikke å ta opp konkurransen med bokhandlene. Tvert imot ble det inngått en allianse med disse, som fikk provisjon for å verve medlemmer. Ideen var å få de gamle klassikerne ut til nye lesere, hvilket Bokklubben lyktes med overraskende fort, til tross for at det var dårlige tider i Bok-Norge, især for norsk skjønnlitteratur.

Ikke i sin villeste fantasi hadde gründerne den gang kunnet forestille seg hvilken suksessbedrift de var i ferd med å stable på beina. Forlagene Cappelen og Tiden sluttet seg til i 1963, og denne nye koalisjonen vokste seg stor og sterk. Mot slutten av 60-tallet rundet medlemstallet 100000, og da regjeringen utredet spørsmålet om å innføre moms på bøker i 1968, hadde Den norske Bokklubben en reell innflytelse gjennom sine mange medlemmer, som ble oppfordret til å protestere. Bokbransjen sto for øvrig samlet om ideen at ei bok ikke kunne behandles som en hvilken som helst vare. Romanene er bærere av en vesentlig del av vår kultur, ja, i skjønnlitteraturen formuleres selve ideene bak og bærebjelkene i vårt demokrati, var tanken.

BOKREOLER FRA Lindesnes til Nordkapp fyltes opp med klassikere fra inn- og utland, men Bokklubben var også mer enn bare bøker.

«Høstens vennevervingskampanje frister med et premieutvalg som en postordrekatalog. Og attpåtil deltakelse i et stort reiselotteri – gratis!» lød det i et av medlemsbladene på begynnelsen av 60-tallet. Og jo flere medlemmer man vervet, jo gjevere var premiene. Ikke bare brødristere og badevekter, bokreoler og ørelappstoler, men dyre hvitevarer som folk flest ikke hadde råd til å skaffe seg den gangen. Medlemmer kunne også konkurrere om turer til Hellas, Italia eller Spania, ja, det var til og med mulig å komme seg til New York. Men ikke alle var like glad i denne sammenblandingen. «Boklubbene sauser inn bøkene i kjøleskap, dypfrysere, Mallorca-reiser og koseprat», uttalte Stein Mehren i 1964.

DET KOM OGSÅ kritikk fra annet hold. Den stadige økningen i antall medlemmer begynte å bekymre bokhandlene. Holdt folk seg unna butikkene på grunn av Bokklubbens lave priser? Spørsmålet dukket opp igjen da det ble kjent at Den norske Bokklubben på 70-tallet hadde begynt å snuse på en ny forretningsidé, nemlig å selge de nye utgivelsene som bokhandlene hittil hadde hatt enerett på. Forlag, bokhandlere og forfatterne var alle skeptiske til ideen, men partene kom fram til en avtale. Redaktør Bjørn Asbjørnsen kalte det en milepæl. Ikke noe annet sted i verden hadde forfatternes og bokhandlernes organisasjoner gått sammen med forlagene om å spre nye bøker til lavere priser gjennom en bokklubb. I 1976 var Bokklubben Nye Bøker en realitet, og plutselig kunne unge norske forfattere nå ut til titusener av lesere, og tjene gode penger. Men de som ikke ble tatt inn i varmen, fortsatte å slite, og Bokklubben Nye Bøker skapte splid. Riktignok går en del av bokklubbens inntekter årlig til Forfatterforeningens Solidaritetsfond, som gjennom stipender skal komme alle forfattere til gode. Men det dreier seg om småpenger i forhold til hva enkelte «bokklubbforfattere» håver inn.

KRITIKKEN TOK TIL for alvor på begynnelsen av 80-tallet, da bl.a. Bjørn Nilsen, tidligere leder av Norsk Forfatterforening, foreslo å legge ned hele Bokklubben. Han anklaget den for å skape en egen bokklubblitteratur og hevdet at den på sikt kunne bli en fare for norsk kulturliv. Debatter har seinere blusset opp med jevne mellomrom; om overfokus på kvinnelitteratur og krim på bekostning av smalere litteratur, om manglende innpass for debutanter, og om «klippekortforfattere» som får utgitt sine bøker uansett kvalitet. Stort sett har Bokklubben møtt kritikken med stoisk ro. Støttespillerne har tross alt vært i flertall. Det må også legges til at flere av de som kritiserte systemet, seinere har revidert sine synspunkter. Dag Solstad hevdet i 1981 at Bokklubben Nye Bøker var en stor trussel mot skjønnlitteraturen, i og med at noen få velger hva som skal leses i kjempeopplag. 25 år seinere var han fremdeles skeptisk, men innså at det ikke lenger var mulig å gjøre noe med bokklubbsystemet. «Bokklubben Nye Bøker har vel heller ikke blitt så ille som jeg trodde,» sa han.

MED STADIG FLERE underklubber, skiftet virksomheten navn i 1991 til «De norske Bokklubbene». Samlet hadde disse over 600000 medlemmer i 2004. Da den nye bokavtalen trådte i kraft året etter, og bokklubbene mistet eneretten til å gi rabatt på bøker, fryktet mange at det ville bety kroken på døra. De norske bokklubbene offentliggjør ikke lenger sine medlemstall, men ifølge Dagens Næringsliv (13.7.2011) skal dette være halvert siden 2004. Det er selvfølgelig drastisk, men «alt er relativt». Bortimot 1,8 millioner bøker gikk ut fra Bokklubben i fjor, fordelt på svimlende 50000 titler. Den norske Bokklubbens aller første direktør, Henrik P. Thommessen, er usikker på hvor lenge det vil kunne fortsette slik. —Med mindre de finner på noe innmari nytt, sier han. —Det var nemlig det vi gjorde. Bokklubbens formidable suksess var resultatet av nytenkning, sier Thommessen.

HVOR BOKKLUBBEN GÅR videre, og hvilken posisjon den vil ha i framtida, vet ingen. At den har vært en maktfaktor i norsk kulturliv, preget det litterære Norge og vært med på å forme en nasjon av lesere, er det derimot ingen tvil om. Det begynner å bli noen år siden Ingrid Brun – medlem nr. 1 – sa opp sitt medlemskap. Siden har hun også gitt bort mange av bokklubbøkene sine, men noen klassikere har hun beholdt, som Undset-trilogien om Kristin Lavransdatter. -Jeg hadde stor glede av den da – og det har jeg ennå. Den leser jeg igjen og igjen, sier hun.

Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/09/01/kultur/litteratur/bok/17926624/

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s