– Det er noe veldig unorsk med superhelter

The Avengers (Foto: Aaron Lopresti/Marvel)
Amerika oversvømmes av dem, men har vi noen superhelter i norske tegneserier?
Foto: Aaron Lopresti/Marvel

Det kryr av superhelter på kinoer over hele landet, alle hentet fra amerikanske tegneserier. Men hvorfor finnes det nesten ingen norske superhelter?

2011 har vært et spesielt superheltår på kino. Ikke færre enn seks superheltfilmer har nådd lerretet hittil i år, og minst tre til er i produksjon, deriblant The Avengers og den nye Supermann-filmen, Man of Steel.

Felles for disse er at de er basert på amerikanske tegneserier. I Norge har vi imidlertid nesten ingen superhelter i ruter og bobler.

– Universene ble for kompliserte

Forlagssjef Dag Lønsjø i Schibsteds tegneserieavdeling forteller at markedet for superheltserier forsvant i Norge allerede på 1970-tallet:

– Universene ble for kompliserte, det var rett og slett for mange personer og for mange koblinger. Leserne måtte følge en serie over mange år for å forstå hva som foregikk, forklarer han.

Lise Myhre og Nemi på tegneseriefestival i New York (Foto: Randi H. Svendsen/NRK)
Nemi har blitt en av Norges mest populære tegneserier. Her er tegneserieskaperen Lise Myhre under en tegneseriefestival i New York.
Foto: Randi H. Svendsen/NRK

 

Ifølge Lønsjø har det norske tegneseriemarkedet de siste ti-femten årene vært dominert av humorserier.

Frode Øverlis Pondus og Lise Myhres svartkledde Nemi er blant de mest populære tegneseriefigurene i Norge.

– Serier som viser «vanlige folk» fremfor karakterer med overmenneskelige evner, slår bedre an hos norske lesere, sier forlagssjefen.

Gamle helter

Supermannblad fra 1938 (Foto: ComicConnect.com/Scanpix/Reuters)
Supermann var den første egentlige superhelt. Her i et blad fra 1930-tallet.
Foto: ComicConnect.com/Scanpix/Reuters

 

I USA gjorde superhelter sitt inntog allerede på 1930- og 1940-tallet.

Figuren som i dag fortsatt kan sies å være selve symbolet på superhelter er Joe Shusters og Jerry Siegels Supermann – eller Stålmannen, som han ble kalt da tegneserien først kom til Norge på 1950-tallet.

Supermann-serien ble startet i USA i 1938, og karakteren har siden dukket opp i en rekke spillefilmer, fire av dem med Christopher Reeve i hovedrollen.

På 1960-tallet fikk man blant annetFantastic FourThe Incredible Hulk ogSpiderman.

Mange av disse superheltene har blitt kjente og kjære figurer verden over, men det er fortsatt i USA sjangeren er mest dominerende.

– Fungerer bedre på kino

Kristian Hellesund (Foto: Privat)
Kristian Hellesund.
Foto: Privat

 

Ikke nok med at interessen for amerikanske tegneseriehelter har vært laber, men det finnes heller nesten ingen superhelter som er skapt i Norge.

Kristian Hellesund, redaktør for tidsskriftetSerienett, mener også at de mange personene og koblingene som etter hvert ble en del av de største superheltseriene, gjorde at det ble vanskelig å selge dem i Norge.

– Norske forlag kunne bare velge en liten andel av det som ble publisert i USA, slik at det ofte ble vanskelig for leserne å følge med på handlingen, forklarer han.

– Mange superheltfilmer fungerer veldig bra på kino. Man skulle nesten tro at det ville vært et marked for det i tegneserier også.

Hellesund mener at vi ikke kommer til å se noen store norske superhelter så lenge forlagene ikke ser økonomiske fordeler ved å satse på sjangeren.

Captain America: The First Avenger (poster) (Foto: United International Pictures)
Captain America er blant de ti mest sette filmene på norske kinoer denne uken. Ifølge Filmweb har nesten 60 000 kinogjengere sett den siden premieren 12. august.
Foto: United International Pictures

 

– Vi har mange spennende historier, blant annet i norrøn mytologi, som man kunne gjort mye ut av i tegneserieformat. Men serieskapere er helt avhengig av å få økonomisk støtte, og da velger mange stripeformatet, sier han.

– Mer interessert i gråsoner

– Jeg tror at den klassiske, amerikanske superhelttradisjonen er for svart og hvit for norske lesere, mener Terje Pedersen, som i mange år drev tegneseriebutikken Avalon.

– Mitt inntrykk er at nordmenn, og europeere generelt, er mer interessert i gråsonene mellom godt og ondt.

Pedersen minner om at Conan, som nå er å se på norske lerreter i Conan The Barbarian, har i mange år vært svært populær blant norske tegneserielesere.

– Conan er egentlig den klassiske anti-helten. Han gjør omtrent hva han vil hele tiden, sier Pedersen, og understreker at han ser på moral og verdier som de viktigste kjennetegnene på en ekte superhelt.

Jason Momoa som Conan (Foto: Star Media Entertainment)
Jason Momoa, kjent fra tv-serien Game of Thrones, spiller hovedrollen i den nye Conan-filmen.
Foto: Star Media Entertainment

 

For Serienett-redaktør Kristian Hellesund ser det heller ikke ut som norske tegneserielesere lar seg fascinere av superkrefter:

– Vi foretrekker å speile oss selv i personer som vi kan kjenne oss igjen i, og det er hverdagslivet vi er mest opptatt av, sier han.

Et amerikansk fenomen

– Superheltsjangeren er et utpreget amerikansk fenomen, det er noe veldig «unorsk» med det hele, sier Kyrre Matias Goksøyr i Norsk Tegneserieforum.

Norske tegneseriehelter (Foto: Cappelen Damm/Jippi Forlag/Serienett.no)
‘De fire store’, ‘Bjartmann’ og ‘Futen’ er noen av de få superheltene i norske tegneserier.
Foto: Cappelen Damm/Jippi Forlag/Serienett.no

 

Han mener at superheltserier i stor grad har vært en måte å fremheve den amerikanske drømmen på.

– Det er kanskje ikke tilfeldig at Supermann dukker opp kort tid etter depresjonen, for eksempel. Det er ikke et ideal som passer inn i Norge, forklarer Goksøyr.

Morten Harper (Foto: Aas, Erlend/SCANPIX)
Morten Harper.
Foto: Aas, Erlend/SCANPIX

 

– Etter annen verdenskrig har humorserier og Disney-serier vært dominerende i Norge, og når en sjanger blir dominerende, går det alltid på bekostning av andre, sier journalist og tegneserieekspert Morten Harper.

Han ser heller ikke bort fra at superheltfascinasjonen (eller mangelen på sådan) kan ha noe med det nasjonale selvbildet å gjøre:

– Superhelter har ofte blitt sett på som uttrykk for USAs stormaktambisjoner. I Norge er det ikke så mye interesse for superkrefter og eksotiske eventyr. Vi foretrekker mer jordnære karakterer, sier Harper.

Kyrre Goksøyr (Foto: Ana Leticia Sigvartsen/NRK)
Kyrre Matias Goksøyr.
Foto: Ana Leticia Sigvartsen/NRK

– Må ta superheltene mer på alvor

 

Goksøyr understreker at det er forlagene, ikke serietegnerne, som tradisjonelt har eid superheltfigurene, og at gigantene Marvel og DC Comics har nesten total kontroll over sjangeren.

– Siden det allerede er vanskelig å introdusere nye figurer innenfor dette systemet, er dette nesten uoverkommelig for noen som ikke kan spille på de allerede eksisterende universene, forklarer han.

– I tillegg vil en da være i direkte konkurranse med to organisasjoner som har brukt 80 år på å bygge sjangeren.

Det er ikke lett å komme innenfor, og ifølge Goksøyr vil det i de fleste tilfellene medføre et betraktelig tap av kunstnerisk kontroll.

– Jeg tror derfor ikke at det kommer til å bli vanlig med norske superhelter, men flere norske serieskapere kunne med fordel tatt superheltene litt mer på alvor og tatt lærdom av det som er godt i dem.

Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.7770768

Advertisements
This entry was posted in Nyheter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s