Forfattarforeininga nøgd med kulturløftet

– Til sjuande og sist håpar eg biblioteka står igjen som vinnarane når Kulturløftet er gjennomført i 2014, seier leiar Anne Otterholm.

Det er Nationen som skriv dette i dag. Avisa har også intervjua direktøren i Forum for Kultur og næringsliv, samt Generalsekretæren i Frivillighet Norge om kulturløftet.

Her er intervjuet med Oterholm:

– Hvilke effekter har kulturpolitikken etter 2005 hatt på kulturlivet og samfunnet som helhet?

– Kultur er blitt løftet opp som viktigere og mer enn kakepynt. Det er blitt mer integrert i flere ledd av samfunnslivet.

– Hvem er vinnerne av kulturløftet så langt?

– Film blir ofte trukket fram, men når jeg tenker på kulturløftet, tenker jeg veldig bredde. Til syvende og sist håper jeg bibliotekene står igjen som vinnerne når Kulturløftet skal være gjennomført i 2014.

– Hvem har mest grunn til å være skuffet?

– Å bedre kunstnernes levekår var et mål i kulturløftet. Det gjenstår fremdeles, men regjeringen har framholdt at det blir viktig fram mot 2014. Det er ingen grunn til å gi opp.

– Hva er de viktigste utfordringene norsk kulturliv står overfor?

– Det samme som før: Ikke reduser kultur til pynt, men forstå hva det betyr i et samfunn, hva det skaper av merverdier, livskvalitet, demokrati, deltakelse og ytringsfrihet. Det merker man ikke før det forsvinner. Kultur er så lett å nedprioritere, og det er en utfordring om man ikke setter det i en sammenheng.

– Innenfor ditt felt, hvordan vil du beskrive vilkårene sammenlignet med våre naboland?

– Situasjonen for norske forfattere er relativt god, selv om mange ender opp som minstepensjonister. Vi har kollektive, gode avtaler og innkjøpsordninger som sikrer et minimum av inntekter. Innkjøpsordningen, som er helt unik for Norge, er dessuten viktig for å sikre ny litteratur, men også med tanke på spredning og distribusjon.

– Burde norsk kulturliv være mindre avhengig av politisk styring?

– Kunstnerisk er kulturlivet veldig uavhengig og helt uproblematisk. Men alle skulle nok ønske at vi var mindre avhengig av offentlige kroner. Faktum er at det norske markedet er ikke stort nok alene til å skape et mangfold alene. Vi er for få mennesker til å kjøpe alle bøkene som blir skrevet på norsk. Ønsker vi norsk litteratur av den bredden vi har i dag, trenger vi en blanding av et kommersielt marked og noe statlig finansiering.

– Et bredt norsk kulturliv har reagert negativt på forslaget om omfordeling av tippemidlene. Kulturministeren lover at det kulturen taper av tippemidler vil bli kompensert for over statsbudsjettet. Hva tenker du om det?

– Jeg tror på det hun lover, men jeg synes det er kjempeskummelt. Med skiftende politikere skiftes retningen på statsbudsjettet, og langsiktighet er viktig for kunst- og kulturfeltet.

– Hva er det første du ville grepet tak i, om du ble kulturminister?

– Folkebibliotekene. Siden de er kommunalt eide og drevne, er det litt vanskelig for en minister å gjøre så mye, men jeg ville funnet en enda bedre måte å finansiere dem på slik at de kunne videreutvikle seg som kulturelle møteplasser og et sted for alle, også inn i e-bokverdenen.

Kilde: http://www.bokogsamfunn.no/forfatterforeininga-n%C3%B8gd-med-kulturl%C3%B8ftet/

Advertisements
This entry was posted in Nyheter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s