Refleksjon om Nordisk Råd

«Vyene bak Nordisk Råds litteraturpris som ble utdelt først gang til Nordisk råds tiårsjubileum, ble heller ikke nådd. Drømmen den gang var en felles nordisk bokhandel, der svensker, dansker og nordmenn leste bøker fra nabolandene på originalspråket.»

Ingen hjemmeseier i jubileumsåret

Igjen fikk vi realitetene slengt i ansiktet. Det finnes en verden utenfor Norge.

Hamsunsalen i Gyldendalhuset var fylt av stillhet etter at nominasjonskomiteens ordfører Eva Ström hadde forkynt årets prisvinner Gyrdir Elíasson. En stillhet som dirret av antiklimaks.

Nordisk råds litteraturpris er dermed delt ut for 50. gang. Selv om forkynningsrutinene ikke helt er tilpasset den moderne mediehverdagen, har prisen holdt seg overraskende bra. Det er uten sammenligning den viktigste litterære prisen i Norden, og den legges merke til i andre land også. Prisen gir prestisje, penger og muligheter for verdenslansering. Men prisen blir aldri viktigere enn den siste prisvinneren. Da er det også viktig at den går til forfattere som kan utnytte prisen. Det bør være en forfatter som allerede har markert seg grundig i sitt eget land, med bøker som kan utnytte løftet denne prisen gir. De to foregående årene har prisen gått til Per Petterson og Sofi Oksanen, forfattere som er løftet opp i forfatternes champions league de siste årene.

Kanskje Gyrdir Elíasson også har det potensialet. Vi må bare få lest ham først.

Ideene bak Nordisk Råd da det ble opprettet i 1952 kan virke urealistiske i dag. Vyene bak Nordisk Råds litteraturpris som ble utdelt først gang til Nordisk råds tiårsjubileum, ble heller ikke nådd. Drømmen den gang var en felles nordisk bokhandel, der svensker, dansker og nordmenn leste bøker fra nabolandene på originalspråket. Det er lenge siden det var realisme i slik. Men litteraturprisen har overlevd, og blitt viktigere og viktigere med årene. Helge Seip, en av de sentrale skikkelsene i nordisk samarbeid, har sagt at litteraturprisen er noe av det han var stoltest av å ha stått bak.

Det har vært litt ymse hvor godt den har fungert opp igjennom årene. Selve skampletten i historien er da det ble opprettet en alternativ nordisk litteraturpris som i 1979 ble gitt til Märtha Tikkanen. Året etter svarte Nordisk Råds litteraturpris med å gi prisen til Sara Lidman. Det tok 19 år før en kvinne ble tildelt prisen. Etter den tid har jurymedlemmene blitt skiftet ut hvert fjerde år for å hindre
forgubbing. Likevel er det viktig at både unge og eldre husker at prisen aldri blir viktigere enn forrige prisvinneren.

Kilde: http://www.bokogsamfunn.no/kritikk-mot-nordisk-rad/

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s